17. april, lørdag, (9. Nisan): Jesus salves til sin gravferd av Maria i Betania i Simon den spedalskes hus (dvs. hjemme hos Simon den spedalske og hans familie).
Dette skjer straks etter sabbaten. Altså på kvelden ved inngangen til 10. Nisan. Simon den spedalske var sannsynligvis gift med Marta, søster til Maria og Lasarus.
18. april, søndag, (10. Nisan): Palmesøndag, Jesu inntog i Jerusalem. I denne
historiske begivenhet ser vi tydelig
parallellen til påskelammet, det som skulle skaffes nettopp 10. Nisan, fire dager
før påske.
Vi ser hvordan Jesus oppfyller skriftene ved selv å ankomme som påskelammet, for i likhet med påskelammet å bli prøvet og gransket for feil og mangler.
I de påfølgende fire dager settes Jesus på prøve ved at han heftig utspørres i tur og orden av fariseere, saddukeere og skriftlærde.
19. april, mandag (11. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
20. april, tirsdag (12. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
21. april, onsdag (13. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
Til Getsemane og arrestasjon
Hovedgrunn til at Pilatus ikke våget annet enn å utlevere Jesus til hopens vilje må ha å gjøre med at han ellers fryktet opprør og egen families sikkerhet.
Den romerske garnison i Jerusalem tellet rundt 600 soldater, kanskje færre. I tilegg hadde Pilatus en egen medbrakt vaktstyrke (han hadde sin bolig i Cæsarea og var kommet til Jerusalem i forbindelse med høytiden), men vaktstyrken var langt fra stor nok til at han følte seg trygg denne spesielle morgenen.
Innbyggerantall i Jerusalem var antageligvis rundt 10 000 mennesker. Arkeologiske utgravinger viser at byen på denne tiden var circa 600 meter i tverrsnitt innenfor murene. I påsken var imidlertid antall mennesker i byen høyere, i og med de tilreisende fra omegnen i forbindelse med høytiden. Det var påbud om at de som bodde innenfor noen få mil fra Jerusalem skulle møte opp i Jerusalem og feire påske. Denne påsken var dessuten spesiell siden den direkte etterfølges av sabbaten.
Jesus blir overgitt til korsfestelsen – som finner sted kl. 9 om morgenen på retterstedet Golgata, like utenfor en av bymurene. Jerusalem hadde på denne tid to bymurer, en tredje ble ferdigstilt år 64.
Jesus dør på korset i den «niende time», straks etter kl. 15,00 . Taes ned av korset og legges i grav før sabbaten begynner i den 12. time = kl. 18,00.
All verdens synd skulle han gjøre opp for på Golgata – det egentlige World Trade Center, hvor Gud selv handler med menneskeheten, men hvor eneste gyldige valuta er hellig blod. Dvs. blodet av et menneske som fullkomment har holdt loven.
Det var ikke fariseerne, men de romervennlige saddukeerne som overga Jesus til romerne. Legg merke til hvordan overprestene og de skriftlærde trer frem i påskedramaet. Fariseerne ville ikke overgitt en av sine egne landsmenn til romerne, om de teologiske motsetninger var aldri så store.
Både Kaifas og ypperstepresten før ham, hans svigerfar Annas, tilhørte saddukeernes parti. Disse var innsatt som yppersteprester av den romerske prokurator.
* Claudia Procula, det er antatt gjennom historien at hun var barnebarn av keiser Augustus. Sannsynligvis er det hun som har gjengitt det Jesus sa til Pilatus.
En straffesak måtte ikke behandles kvelden før en festdag (heller ikke på selve høytidsdagen).
Ingen skulle kunne kjennes skyldig basert på sin egen innrømmelse.
En domfelling må hvile på vitnesbyrdet til minst to sannferdige og uavhengige vitner, både når det gjelder at overtredelsen skjedde i deres nærvær og at den tiltalte hadde kjennskap til at handlingen var straffbar.
Palestinske stater
Bruk av parykker i de første kristne menigheter
Endetiden, fortolkning av profetier
Vi ser hvordan Jesus oppfyller skriftene ved selv å ankomme som påskelammet, for i likhet med påskelammet å bli prøvet og gransket for feil og mangler.
I de påfølgende fire dager settes Jesus på prøve ved at han heftig utspørres i tur og orden av fariseere, saddukeere og skriftlærde.
19. april, mandag (11. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
20. april, tirsdag (12. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
21. april, onsdag (13. Nisan): Lammet prøves og granskes for feil
22. april , torsdag, (14. Nisan). Etter klokken 18 er den jødiske datoen 15. Nisan, siden jødene regner døgnet fra kl.18-18.
Bestemmelsen var at påskelammet skulle slaktes på tempelplassen, dvs. overgis til prestene for at de skulle slakte det i prestenes forgård, for deretter å bli tilberedt hjemme. - Dette skulle skje på dagen den 14. Nisan.
Jesus og disiplene feirer påske samtidig med resten av folket
Jesus og disiplene holder påskemåltid i en sal i Jerusalem. Alt skjer etter forskriftene.
Altså finner påskemåltidet sted ved
utgangen av 14. Nisan i overgangen til 15. Nisan.
Circa kl.17-18.
Lammet ble slaktet mot slutten av den 14. Nisan, ikke ved begynnelsen. Påskemåltidet ble spist i overgangen til 15. Nisan. Uttrykket "mellom de to kveldene" sikter til mellom kl.15 og kl.18. - utgangen av 14. begynnelsen av 15. Nisan. Minst ti personer skulle delta i påskemåltidet.
Etter å ha feiret den tradisjonelle påsken, minnet utgangen fra Egypt, innstifter Jesus nattverden, den nye pakt i hans blod som utøses til syndenes forlatelse.
Med forsoningsofferet på langfredag endres påskens innhold ved at disiplene nå skulle minnes Jesus og ikke utgangen av Egypt. At Golgata er den nye utgangen fra Egypt (verden), med Jesu blod som løsepenge.
Etter måltidet gir Jesus seg hen til Getsemane og den voldsomme kamp som forestår der.
Jesus gripes senere på natten i
Getsemane hage av tempelvakten som anføres av Judas. Jesus bindes og føres til ypperstepresten og sanhedrin – Det høye råd -
for ytterligere uteksaminering og granskning. Anklages for
Gudsbespottelse. (I slike saker skulle Det høye råd være fulltallig, noe det ikke var i dette tilfellet). En rekke forordninger brytes** i forbindelse med domfellelsen av Jesus
23. april
(fredag, 15. Nisan): Grytidlig på morgenen, men etter hanegal, Jesus
stilles frem for den romerske prefekt, Pontius Pilatus, og blir forhørt av ham.
Lammet erklæres lyteløst av Pilatus som utbryter: jeg finner ingen skyld hos denne mannen! Luk. 23:4 – Joh. 18:38 – Mat. 26:60.
Pontius Pilatus var stedfortreder for keiseren som også bar tittelen Pontifex Maximus, den øverste prest.
Barabbas
Pilatus lar Jesus hudstryke, åpenbart i håp om at den grove mishandlingen skal vekke fokets medynk. Han lar så folket velge mellom Jesus og Barabbas.
Dette var et utspekulert trekk fra Pilatus, i og med at Barabbas var en zelot, en politisk opprører, en politisk motstandsmann som hadde deltatt i væpnet opprør mot romerne (Mark 15).
Barabbas var som «en av gutta på skauen» under krigen i Norge.
En slik politisk fange var det utvilsomt svært risikabelt å be om frigivelse for - i og med at en da kunne bli notert som potensiell opprører selv av romerne.
Hopen lar imidlertid all forsiktighet fare da den forlanger at Barabbas skal slippes fri.
Morgenen etter påskefeiringen
Pilatus lar hopen få viljen sin, men kommer sin kone Claudia Proculas* ord i hu og vasker sine hender som tegn på at han ikke vil ha noe personlig med Jesu død å gjøre.
Lammet erklæres lyteløst av Pilatus som utbryter: jeg finner ingen skyld hos denne mannen! Luk. 23:4 – Joh. 18:38 – Mat. 26:60.
Pontius Pilatus var stedfortreder for keiseren som også bar tittelen Pontifex Maximus, den øverste prest.
Barabbas
Pilatus lar Jesus hudstryke, åpenbart i håp om at den grove mishandlingen skal vekke fokets medynk. Han lar så folket velge mellom Jesus og Barabbas.
Dette var et utspekulert trekk fra Pilatus, i og med at Barabbas var en zelot, en politisk opprører, en politisk motstandsmann som hadde deltatt i væpnet opprør mot romerne (Mark 15).
Barabbas var som «en av gutta på skauen» under krigen i Norge.
En slik politisk fange var det utvilsomt svært risikabelt å be om frigivelse for - i og med at en da kunne bli notert som potensiell opprører selv av romerne.
Hopen lar imidlertid all forsiktighet fare da den forlanger at Barabbas skal slippes fri.
Morgenen etter påskefeiringen
Pilatus lar hopen få viljen sin, men kommer sin kone Claudia Proculas* ord i hu og vasker sine hender som tegn på at han ikke vil ha noe personlig med Jesu død å gjøre.
Utvilsomt ble Pilatus presset av hopen til å utlevere Jesus. Denne hop var sannsynligvis for det meste sammenrasket
av tempelvakten på anmodning fra saddukeerne i det høye råd. Kanskje var noen i
hopen sågar betalt for å rope korsfest. Mange av de som ropte korsfest! hadde
kanskje ikke engang hørt om Jesus før.
Hopen som ropte "korsfest!" er ikke de samme mennesker som ropte "hosianna!" fem dager tidligere
At hopen som ropte korsfest er de samme mennesker som fem dager tidligere hadde ropt Hosianna er bare tull og tøys, dette var en annen gruppe mennesker, sammenstilt grytidlig på morgenen mens folket sov etter feiringen av påskemåltidet.
Karakter av komplott
Rettsaken mot Jesus har karakter av et komplott. Det høye råd var heller ikke så tallrikt som det skulle være i slike saker.
Hopen som ropte "korsfest!" er ikke de samme mennesker som ropte "hosianna!" fem dager tidligere
At hopen som ropte korsfest er de samme mennesker som fem dager tidligere hadde ropt Hosianna er bare tull og tøys, dette var en annen gruppe mennesker, sammenstilt grytidlig på morgenen mens folket sov etter feiringen av påskemåltidet.
Karakter av komplott
Rettsaken mot Jesus har karakter av et komplott. Det høye råd var heller ikke så tallrikt som det skulle være i slike saker.
I sitt hat mot
den Hellige brytes alle tenkelige regler for anstendighet. Temperaturen i dette
hvitglødende hatet var garantert noe Pilatus merket seg. Han hadde ikke nådd sin
høye posisjon i Romerriket uten tentakler.
Hovedgrunn til at Pilatus ikke våget annet enn å utlevere Jesus til hopens vilje må ha å gjøre med at han ellers fryktet opprør og egen families sikkerhet.
Den romerske garnison i Jerusalem tellet rundt 600 soldater, kanskje færre. I tilegg hadde Pilatus en egen medbrakt vaktstyrke (han hadde sin bolig i Cæsarea og var kommet til Jerusalem i forbindelse med høytiden), men vaktstyrken var langt fra stor nok til at han følte seg trygg denne spesielle morgenen.
Innbyggerantall i Jerusalem var antageligvis rundt 10 000 mennesker. Arkeologiske utgravinger viser at byen på denne tiden var circa 600 meter i tverrsnitt innenfor murene. I påsken var imidlertid antall mennesker i byen høyere, i og med de tilreisende fra omegnen i forbindelse med høytiden. Det var påbud om at de som bodde innenfor noen få mil fra Jerusalem skulle møte opp i Jerusalem og feire påske. Denne påsken var dessuten spesiell siden den direkte etterfølges av sabbaten.
Jesus blir overgitt til korsfestelsen – som finner sted kl. 9 om morgenen på retterstedet Golgata, like utenfor en av bymurene. Jerusalem hadde på denne tid to bymurer, en tredje ble ferdigstilt år 64.
Jesus dør på korset i den «niende time», straks etter kl. 15,00 . Taes ned av korset og legges i grav før sabbaten begynner i den 12. time = kl. 18,00.
24. april
(lørdag 16. Nisan): Påskeaften
25. april
(søndag 17. Nisan): Påskemorgen, Jesus står opp av
graven.
All verdens synd skulle han gjøre opp for på Golgata – det egentlige World Trade Center, hvor Gud selv handler med menneskeheten, men hvor eneste gyldige valuta er hellig blod. Dvs. blodet av et menneske som fullkomment har holdt loven.
Tidsavstand
fra Jesu dåp år 30 frem til Jerusalems fall og tempelets brann år 70 =
40 år.
Tidsavstand
fra Golgata år 34 frem til Masada festningens fall våren år 74 = 40
år
Tidsavstand
fra Golgata år 34 frem til tempelet fysisk rives ned i år 134 og jødene nektes av
keiser Hadrian, med trussel om dødsstraff, å bosette seg i Jerusalem = 100
år.
Fariseerne og saddukeerne i påskedramaet.
Det var ikke fariseerne, men de romervennlige saddukeerne som overga Jesus til romerne. Legg merke til hvordan overprestene og de skriftlærde trer frem i påskedramaet. Fariseerne ville ikke overgitt en av sine egne landsmenn til romerne, om de teologiske motsetninger var aldri så store.
Både Kaifas og ypperstepresten før ham, hans svigerfar Annas, tilhørte saddukeernes parti. Disse var innsatt som yppersteprester av den romerske prokurator.
Saddukeerne fryktet opprør, de visste de ville blitt anklaget for landsforræderi om et opprør hadde lyktes. Derfor fryktet de for massene, at de skulle samle seg om Jesus i politisk forstand, og at det ville ført til et opprør mot romerne, som kunne lykkes lenge nok til at de selv ble tatt av dage.
Men dette er bare ett av de mange aspekter ved påskedramaet.
** Forordninger som brytes:
Sanhedrin kunne ikke utøve myndighet hverken i yppersteprestens hus eller noe annet sted innenfor Tempelets område, men kun innenfor rettshuset (Lishkat HaGazit), som var bygget inne i den nordlige mur rundt selve Tempelområdet.
Straffesaker måtte behandles og avsluttes på dagtid. Ingen rettssesjon i en straffesak var tillatt på nattetid.En straffesak måtte ikke behandles kvelden før en festdag (heller ikke på selve høytidsdagen).
Ingen skulle kunne kjennes skyldig basert på sin egen innrømmelse.
En domfelling må hvile på vitnesbyrdet til minst to sannferdige og uavhengige vitner, både når det gjelder at overtredelsen skjedde i deres nærvær og at den tiltalte hadde kjennskap til at handlingen var straffbar.
_______________________
Paulus' tidslinje, hovedpunkter
Paulus' tidslinje, hovedpunkter
Palestinske stater
Bruk av parykker i de første kristne menigheter
Endetiden, fortolkning av profetier
